Korporatisme er en politisk ideologi som tar til orde for organisering av samfunnet av store interessegrupper, eller bedriftsgrupper, som landbruk, næringsliv, etnisk, arbeidskraft, militær, patronage eller vitenskapelig tilknytning, på grunnlag av deres felles interesser. Den er teoretisk basert på tolkningen av et fellesskap som en organisk kropp. Begrepet korporatisme er basert på det latinske ordet "corpus" som betyr "kropp" eller "struktur".
I den korporatistiske staten er disse bedriftsgruppene anerkjent og gitt visse fullmakter av staten, med den hensikt å la hver gruppe representere sine egne interesser i den politiske prosessen. Dette er i motsetning til pluralisme, der mange grupper konkurrerer om innflytelse og makt, men ingen er offisielt anerkjent eller tildelt spesielle privilegier av staten.
Korporatismen oppsto i senmiddelalderen med laugsystemet for økonomisk organisering, der håndverkslaug og handelslaug organiserte lokale økonomier. Tanken var at samfunnet fungerte best når dets økonomiske sektorer ble organisert i disse fagorganene, som hver skulle jobbe sammen til felles beste for samfunnet.
I den moderne tid ble korporatismen først formulert på slutten av 1800-tallet av den katolske kirke som svar på utfordringene til både sosialisme og uhemmet kapitalisme. Kirkens visjon om korporatisme ble skissert i pave Leo XIIIs encyklika Rerum Novarum fra 1891, som tok til orde for arbeidskraftens rettigheter til å danne fagforeninger, men avviste klassekonflikt og avskaffelse av privat eiendom.
På 1900-tallet ble korporatismen en sentral del av de økonomiske systemene til fascistiske stater som Italia under Benito Mussolini. Mussolinis regime organiserte den italienske økonomien i store sektorselskaper, som hver skulle representere interessene til medlemmene, men i praksis ble kontrollert av den fascistiske staten.
Imidlertid er korporatisme ikke utelukkende forbundet med fascisme. Det har også vært et trekk ved mange ikke-fascistiske stater, spesielt i Vest-Europa, der korporatistiske forhandlinger mellom arbeidskraft, næringsliv og staten har vært et sentralt trekk ved økonomisk politikk. I disse tilfellene er korporatisme ofte forbundet med sosiale partnerskapsmodeller der myndigheter, arbeidsgivere og fagforeninger samarbeider om å fastsette økonomisk politikk.
Avslutningsvis er korporatisme som politisk ideologi basert på organiseringen av samfunnet i bedriftsgrupper, som hver representerer sine egne interesser. Historien spenner fra senmiddelalderen til i dag, med ulike manifestasjoner i forskjellige politiske og økonomiske systemer.
Hvor lik er din politiske tro på Corporatism saker? Ta den politiske quizen for å finne ut av det.
